Kreft hos hester

Et annet navn på kreft er nydannelse, eller neoplasi på fagspråket. Dette navnet er faktisk mer beskrivende på sykdomsgruppen enn kreft, fordi lidelsen forårsakes av nytt vev dannes – men i alt for stor grad.

Godartet, ondartet, og ofte slett ikke kreft

Som de fleste vet, kan kreft være godartet eller ondartet. Men i det samme diagnosen «kreft» stilles, får de fleste en negativ oppfatning av tilstanden. Men mange nydannelser hos hest er godartede – altså er prognosen god for både helbredelse og overlevelse. Noen
nydannelser som ikke lar seg behandle, kan hesten leve med i flere år. Og i enkelte tilfelle kan en i utgangspunktet godartet og lite aggressiv nydannelse, skifte karakter og få ondartede egenskaper.

Ofte finner man større eller mindre kuler på hesten, og lurer på om den har kreft. Det har den sjelden. Andre årsaker til kuler og hevelser er langt mer vanlig! Byller, allergiske reaksjoner og betennelsesreaksjoner er typiske eksempler på reaksjoner som
kan skape en lokal hevelse eller byller.

Kort om kreft

De fleste av kroppens celler er under kontinuerlig utskiftning. Noen dør, nye dannes ved celledeling og erstatter de gamle. Ulike intrikate kontrollsystemer styrer denne prosessen. Kreft utvikles når celledelingen kommer ut av kontroll, og flere celler lages enn forbrukes.

Kjennetegnet på godartede nydannelser er sakte vekst, manglende evne til spredning, og en klar avgrensning mot det normale vevet nydannelsen har utviklet seg fra. Motsatt vil ondartede nydannelser kunne spre seg til og vokse i nye organer, infiltrere det opprinnelige organet, og de vil dessuten ofte vise rask vekst.

Kreft blir dødelig når så mange kreftceller utvikles at et eller flere organer blir alvorlig påvirket og settes ut av funksjon. Det fører til smerte og nedsatt allmenntilstand.

Når det gjelder hest, kan svulsten bli så stor at den er til sjenanse for hestekroppens funksjoner, og selv om hestens allmenntilstand fortsatt da er noenlunde god, vil avlivning da kunne være den beste avgjørelsen for hesten.

Kreft kan utvikles hos alle typer hester, men noen hestetyper kan ha lettere for å utvikle enkelte former for kreft enn andre. Generelt sett er voksne hester mer utsatt enn unghester, men også fra dette finnes det unntak.

Krefttyper hos hest

Nydannelse kan i teorien utvikles i alle organer, siden en kreftcelle egentlig ikke er noe annet enn en omdannet normal celle. Men hos hest, som hos andre dyrearter, er det noen krefttyper man ser oftere enn andre.

Equine sarcoids

sarkoider.jpg

Den krefttypen hestefolk kjenner best er såkalte sarkoider. Dette er lesjoner som
oppstår i huden, sannsynligvis forårsaket av et vortevirus – Bovint Papillomavirus.

Lesjonene kan ha ulik form og utseende, og vil kunne ses som sår som ikke vil gro, enkle kuler, flere kuler, flate plateaktige forhøyninger eller vorter.

Sarkoider er smittsomt, siden de forårsakes av et virus. Alle hester kan bli smittet, men det ser ut til at unghester under 4 år er mest utsatt. Viruset skilles ut fra den angrepne hesten, og kan smitte hester på samme stall, eller ved indirekte kontakt via mennesker eller utstyr. Ofte kan det se ut som om lesjoner oppstår på et sted hvor hesten tidligere har hatt et sår eller en skade i huden, men svulsten kan også vokse på et tidligere
uskadet sted.

Mennesker kan ikke bli angrepet av Bovint Papillomavirus.

Både kirurgisk fjerning og frysing har vært brukt som behandling, men nettopp ved disse behandlingsmetodene kommer svulstene ofte tilbake. Den vanligste behandlingsformen er nå kremer som ødelegger cellene i svulsten – det finnes
ulike typer medikamenter med ulike egenskaper.

Behandling av sarkoider er stort sett alltid vellykket, men svulstene kan komme igjen, uavhengig av behandlingsmetode.

Cushing’s disease

Cushing’s disease er en sykdom som skyldes en hormonforstyrrelse. Men denne forstyrrelsen er igjen forårsaken at en kreftsvulst. Svulsten utgår fra vev i hypofysen, en liten kjertel i nærheten av og under påvirkning av hjernen.

Forløpet er at normalt kjertelvev endrer egenskaper og starter en ukontrollert vekst. Det forårsaker en ukontrollert utskilling av hormoner, som igjen gir symptomene vi forbinder med Cushing’s disease. Svulsten i seg selv er godartet – den voksermavgrenset og sprer seg ikke til andre organer. Men symptomene kan i seg selv være livstruende, og må håndteres for at hesten fortsatt kan få et godt liv.

Sykdommen Cushing’s disease kan behandles, i den forstand at symptomene kan holdes i sjakk, men svulsten i seg selv kan ikke fjernes.

Melanomer

melanomer.jpg

Et godt eksempel på kreft relatert til hestetype, er melanomene. Dette er en type svulster som hyppigst finnes hos voksne, skimlede, grå eller hvite hester.

Melanomene utvikles fra celler som er en del av pigmenteringen av fargede hester,
og ses som svarte kuler, enkle eller i ansamling. Det vanligste steder for utvikling av kuler er rundt endetarmsåpningen og under halen.

Melanomer deles i tre kategorier etter aggressivitet. Den første gruppen er godartede, vokser sakte og spres ikke. Den andre gruppen er noe mer aggressive. De vokser sakte, men sprer seg plutselig til andre organer. Den tredje har ondartede egenskaper i utgangspunktet, med rask vekst og rask spredning.

Godartede melanomer gjør ingen skade dersom de ikke hindrer kroppens funksjoner, for eksempel hindrer passasje av avføring. Ved spredning vil ulike indre organer kunne angripes, og hesten vil etter hvert få symptomer på sykdom eller nedsatt
allmenntilstand.

Siden melanomer oftest angriper eldre hester (over 15 år), er det ikke så veldig vanlig å sette i verk behandling, selv om langtids behandling med cellegift har vist seg å være effektivt i noen tilfelle.

Lymfom

Lymfom er den vanligste kreftformen hos hest, et annet navn på samme sykdom er lymfosarkom. Krefttypen er uten unntak ondartet, og selv om sykdomsutviklingen kan holdes i sjakk over noe tid, kan den ikke behandles eller kureres.

Lymfom utgår fra lymfevev, altså hestens lymfeknuter. Lymfeknuter finnes overalt i kroppen, både utvendig som i huden, og innvendig som i tarmkanalen. Ved lymfom blir lymfeknutene påvirket av kreftceller. Dette vil kunne gi symptomer etter
hvilke lymfeknuter som angripes.

Dersom svulstcellene angriper lymfeknuter knyttet til tarmen, er vanlige symptomer vekttap, tilbakevendende kolikk, feber og i noen tilfelle diaré. Dersom lymfeknuter knyttet til huden angripes, kan man se kuler under huden – diagnosen stilles da
ved en vevsprøve.

Generalisert lymfom ses som tallrike småkuler under huden, mens den siste formen, mediastinalt lymfom, angriper lymfeknutene i mellomgulvet og kan forårsake tungpustethet, hoste eller væske i lungesekken.

Diagnose kan stilles ved en vevsprøve fra kuler i huden, eller et punktat (væskeuttak) fra brysthule eller bukhule. Symptomene utvikles gradvis over uker eller måneder, selv om raskere utvikling også er sett. Prognosen er dårlig, og de fleste hester må avlives i løpet av uker eller måneder etter at symptomene først er oppdaget.

Granulosacelletumor

granulosacelletumor.jpg

En ikke sjelden årsak til reproduksjonsproblemer hos hest, er såkalt granulosacelletumor. Svulstcellene utgår da fra normale celler i eggstokken, og eggstokken kan bli kraftig forstørret.

Hormonproduksjonen blir forstyrret, og det blir vanskelig å få hoppa drektig.
I blant kan hun vise tilbakevendende kolikk på grunn av den voksende svulsten i bukhulen.

Diagnosen stilles ved enkel rektalisering, og sikker blir man ved undersøkelse med ultralyd – svulsten har en karakteristisk, kamret «drueklasestruktur».

Granulosacelletumor er godartede, i den forstand at svulst-cellene ikke sprer seg til andre organer. Men svulsten kan bli så stor at den er til sjenanse, i tillegg til at hoppas avlspotensiale blir borte. En granulosacelletumor kan opereres bort, og prognosen er god for liv, fullstendig helbredelse og framtidig reproduktiv funksjon dersom den andre eggstokken er upåvirket.

Nydannelser i andre organer

Svulstceller kan også dannes fra stort sett alle andre celletyper i kroppen, selv om disse formene for kreft ses sjeldnere. Typiske eksempler på organer der kreft kan oppstå, er lunge, muskel, hud, øye og testikkel.

Behandling og prognose vil i disse tilfellene avhenge av svulstens plassering, og hvor aggressiv den er. På smådyr (hund og katt) er det de siste årene blitt mer og mer vanlig med cellegiftbehandling ved tilfelle av kreft – ikke for å helbrede, men
for å holde sykdommen i sjakk. Dosene blir mindre enn det som relativt sett brukes på mennesker, og da blir også bivirkningene mindre. Dette gjør at det fra et dyrevernsmessig perspektiv ikke er uakseptabelt.

Hos hest er cellegiftbehandling ikke vanlig i Norge, mye på grunn av dyrets størrelse og kostnadene forbundet med medisinbruken.

Silje Rosenberg

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s