Skal føll trenes?

Det er blitt forsket mye på om trening av føll har en positiv eller negativ effekt på hestens holdbarhet i en videre karriere som sportshest.

Skrevet av veterinær Silje Rosenberg

Det er gjort forsøk der føll er delt inn i grupper: én for konstant bokshvile, én for bokshvile samt daglige økter med galloppsprint, og én for kontinuerlig beite sammen med andre føll.

Andre forsøk har vist forskjellen mellom føll som har stått på beite, og føll, som i tillegg til beite, har fått sprintmosjon én  gang daglig.

Bevegelsessystemet i fokus

Studiene har konsentrert seg om hvordan treningen virker inn på hestens bevegelsessystem. De fleste av dem fokuserte på forandringer i benvev, leddbrusk, sener og muskulatur.

. follben.jpg

Benvev

Det er tatt prøver fra benvevet som finnes like under leddbrusken i leddet. Benvevet har blant annet som oppgave å gi støtte til brusken.

Vevet er utsatt for skader hos hester med hard belastning på bena, og forandringer her spiller også en viktig rolle ved utvikling av osteokondrose (løse benbiter).

Leddbrusk

Leddbrusk dekker benoverflaten på knokkelendene som ligger mot hverandre i et ledd. Leddbrusken har blant annet som oppgave å hindre kontakt mellom knokkelendene. Når leddbrusken blir overbelastet, mister den egenskaper som er nødvendige for disse oppgavene. Derfor har man under studiene tatt prøver som viser hvordan bruskens egenskaper blir forandret ved ulike belastninger.

Sener

Hestens sener fungerer som støttestrukturer for å hindre overbøying av leddene når benet blir belastet. De forbinder dessuten muskulatur og knokler, og er viktige for energiflyt når hesten er i bevegelse.

Senene er svært utsatt for belastningsskader hos alle typer sportshester – spesielt bøyesenene på baksiden av bena. Derfor har studiene vært opptatt av hvordan senenes størrelse og struktur forandres ved ulik trening, og om senene blir mer eller mindre motstandsdyktige for belastning.

Resultater

Hvis en skal oppsummere resultatene fra forskningen, ser vi at:

  • De føllene som ble holdt på boks i kombinasjon med korte, intensive treningsøkter, fikk ikke en gunstig utviklling av bevegelsessystemet. Denne type opplegg ga faktisk negativ effekt  – både på kort og lang sikt.
  • Føllene som kun ble holdt på boks – uten trening – fikk ikke utviklet bevegelsessystemet normalt. Men når de senere ble sluppet på beite, innhentet de den manglende utviklingen og styrken etter noen måneder.
  • Føllene som gikk på beite, fikk den gunstigste utviklingen av bevegelsessystemet.
  • Føll som gikk på beite og som i tillegg fikk en daglig galoppsprint, viste ingen negativ utvikling verken på kort eller lang sikt (i motsetning til de som sto på boks og som i tillegg fikk en daglig galoppsprint). 2- og 3-årige fullblodshester som hadde blitt trent på denne måten, hadde ikke tatt skade av slikt treningsopplegg – verken på formkurve, skadefrekvens eller i karrieren sett under ett, sammenlignet med fullblodshester i samme alder som bare hadde gått på beite i føllperioden.

Beitegang

Studiene viser at beitegang påvirker føllets ganglag. Ganglaget til føll oppstallet på boks har blitt sammenlignet med ganglaget til føll som er trent en gang om dagen og for øvrig oppstallet på boks,og ganglaget til føll på beite.

  • Bokshvileføllene viste et dårlig ganglag med lite flyt og effektivitet, samt dårlig samspill mellom bakben og framben.
  • Hos trente føll ble dårlig bakbensaktivitet delvis oppveiet, mens bruken av forbena var ugunstig.
  • Føllene på beite hadde best bevegelsesmønster, og også mest effektiv gange. De kunne forflytte seg i samme fart med mindre bevegelse.

Måling av aktivitet med GPS

Under et av forsøkene ble føllets aktivitet på beitet i løpet av 24 timer målt ved hjelp av GPS. Selv om GPS-målingene ikke er helt presise, kan man få en god oversikt over hvordan et føll på beite tilbringer døgnet:

  • 0,5% av tiden bruker føllet på galopp,
  • 0, 2% på trav,
  • 10,7% på skritt,
  • 32% på gressing,
  • 34,8% på å stå stille,
  • 21,6% på å ligge.

Når føllet blir eldre, blir det også mindre aktivt. Videre går det fram at hingster er mer aktive enn hopper.

Føll som ble tatt inn fra beite og oppstallet på boks deler av dagen var mer aktive enn «beiteføllene». Men ikke nok til å veie opp for «tapt aktivitet» i løpet av dagen i forhold til  de som gikk ute hele tiden.

Konklusjon

Det er gjort for få undersøkelser om trening av føll og unghester, til at man kan trekke bastante slutninger. Derfor er det for tidlig å være helt sikker på hva som er den beste treningsmåten for føll med tanke på videre holdbarhet og prestasjon.

Likevel kan man dra noen slutninger, blant annet at beitegang gir positive effekter på strukturer i bena som ofte blir utsatt for skader i løpet av karrieren til en sportshest.

Føll på beite er i jevn aktivitet over hele dagen. Når føllet leker, kaster seg rundt, sprinter, steiler eller bukker, blir beina kraftig, men kortvarig, belastet. Dette ser ut til å være bedre for at det utviklinger styrke og holdbarhet enn moderat belastning én gang om dagen, etterfulgt av passivitet.

Lek og utfoldelse anbefales

Om man på en praktisk måte skal dra nytte av resultatene, må det være ved å tilrettelegge føllperioden slik at føllet har størst mulige forutsetninger for spontan egenaktivitet.

Skjermbilde 2019-06-03 kl. 17.21.51

Det betyr utegang på store områder, gjerne flere føll sammen slik at de blir stimulert til lek og utfoldelse.

Passivitet virker negativt, og situasjonen blir verre ved ujevn belastning i form av daglige treningsøkter. Trening som tillegg til beiteaktivitet har imidlertid ikke vist negative effekter,  men har heller ikke vist å ha stor betydning for økt holdbarhet
i aktuelle benstrukturer.

Litteratur:

Cherdchutham W, Meershoek LS, van Weeren PR, Barneveld A:
Effects of exercise on biomechanical properties of the superficial
digital flexor tendon in foals. Am J Vet Res 2001; 62, 1859-64

Cornelissen BP, van Weeren PR, Ederveen AG, Barneveld A:
Influence of exercise on bone mineral density of immature
cortical and trabecular bone of the equine metacarpus and
proximal sesamoid bone. Eq Vet J Suppl 1993; 31: 79-85

Brama PA, TeKoppele JM, Barneveld A, van Weeren PR:
Biomechanical development of subchondral bone from birth
until age eleven months and the influence of physical
activity. Eq Vet J 2002; 34: 143-9

Van den Hoogen BM, van den Lest CH, van Weeren PR,
van Golde LM, Barneveld A: Effect of exercise on the
proteoglycan metabolism of articular cartilage in growing
foals. Eq Vet J Suppl 1999; 31: 62-6

Rietbroek NJ, Dingboorn EG, Schuuman SO,
Hengeveld-van der Wiel E, Eizema K, Everts ME: Effect of
exercise on development of cappilary supply and oxidative
capacity in skeletal muscle of horses. Am J Vet Res 2007; 68:
1226 – 31

Rogers CW, Firth EC, McElwraitj CW, Barneveld A, Goodship AE,
Kawcak CE, Smith RK, van Weeren PR: Evaluation of a new
strategy to modulate skeletal development in racehorses by
imposing track-based exercise during growth: effects on
2- and 3-year old racing careers. Eq Vet J 2008; 40: 119-27

Moffat PA, Firth EC, Rogers CW, Smith RK, Barneveld A,
Goodship AE, Kawcak CE, McIlwraith CW, van Weeren PR:
The influence of exercise during growth on ultrasongraphic
parameters of the superficial digital flexor tendons of Young
Thoroughbred horses. Eq Vet J 2008; 40: 136-40

van Weeren PR, Firth EC, Brommer V, Hyttinen med flere,
Helminen AE, Rogers CW, Degroot J, Brama PA: Early
exercise advances the maturation of glycosaminoglycans
and collagen in the extracellular matrix of articular cartilage
in the horse. Eq Vet J 2008; 40: 128-35

Kurvers CM, van Weeren PR, Rogers CW, van Dierendonck MC:
Quantifiction of spontaneous locomotion activity in foals
kept in pastures under various management conditions.
Am J Vet Res 2006; 67: 1212-7

Back W, Smit LD, Schamhardt HC, Barneveld A: The influence
of different exercise regimens on the locomotion in the foal.
Eq Vet J Suppl 1999; 31: 106-11

Reklamer