Hest og helse – en artikkelserie. Del 1: «The outside of a horse..»

Det er noe med utsiden av en hest. Du kjenner uttrykket? Som gjør noe med innsiden av et menneske. Hvordan noe? Hvordan kan det beskrives, dette vi alle kjenner så godt, #denfølelsen når smil bryter gjennom tårer, tro bryter gjennom håpløshet og glede bryter gjennom sorg – bare man ser et par hesteøyne og en myk mule.

Talløse mennesker har fortalt om hvordan hesten har reddet dem. Og rekk opp hånda, du hestejente/-dame/-gutt eller -mann som aldri har kjent på det samme. I større eller mindre grad. Ikke det, nei.

Likevel har det lett for å bli litt annenrangs i miljøet, denne effekten, denne verdien hesten har for menneskenes fysiske og mentale helse. For pengene, de ligger i sporten – i prestasjonene, i næringen, hos de dyktigste rytterne eller trenerne, hos de mest vellykkede oppdretterne eller selgerne. Og når vi drømmer oss bort med hest i monitor, er det de flotteste og kuleste vi følger. Sjelden de svakeste, de som har fått den største hjelpen, de som har blitt reddet av en hest.

La oss derfor for nå fordype oss i dette temaet. Denne artikkelen er den første i en serie av flere artikler om hest og helse. Hesteassosiert intervensjon, Hesteassistert terapi, Hesteassistert vekst og læring, Hippoterapi eller hva du nå velger å kalle det. Det der med at hesten gjør noe med oss.

Hva er det og når begynte det?

Det riktige svaret er: første gang et menneske møtte en hest. Hestens effekt på fysisk og psykisk helse er udiskutabel. Alle hestemennesker jeg kjenner sier det samme – hest burde vært på blå resept. Flere mennesker burde hatt hest i livet sitt. Verden ville vært et bedre sted hvis flere fikk holde på med hest. Vi leser artikler om at hestejenter mestrer livet bedre. Om hvordan hesten kan gjøre deg til en bedre leder. Det behøver ikke være organisert terapi for å ha effekt. Men det kan være det.

Systematisk bruk av hesten i helsefremmende øyemed er kjent fra antikkens Hippokrates. Men i nyere tid har hest blitt brukt i helsearbeid fra 1960-tallet. I Norge ble foreningen “Hest og Helse” etablert i 1971. Hesteassistert terapi var kanskje i begynnelsen en behandlingsidé benyttet av noen få ildsjeler, men har i årenes løp vokst til et omfangsrikt og noe diffust begrep, som omfatter alt fra handicap-ridning til psykoterapi.

Den mentale delen av helsegevinsten fikk først oppmerksomhet på 90-tallet.  Systematisk forskning på både det mentale og det fysiske perspektivet har pågått siden 2007. Likevel er det vanskelig å kvantifisere effekten hesten har i terapien, og det trengs mer forskning. Det er fortsatt relativt uvanlig å inkludere hest i et behandlingstilbud som gis en pasient, enten utfordringen er fysisk eller mental.

Hva gjelder som hest og helse – arbeid?

Alle som har Inn på tunet-aktivitet, driver en rideskole eller som på en eller annen måte tilbyr kontakt med hester, driver selvsagt også helsefremmende arbeid. Forskjellen er at for å regne noe som hesteassistert terapi, bør det foreligge noe spesialisert kompetanse, både hos den/de hestekyndige og hos behandleren. Det bør være en forskningsbasert strategi for tilbudet, og aktivitetene bør utformes ut fra en plan for pasientens utvikling.

Hesteassistert terapi kan deles inn i tre hovedkategorier:

  • Terapeutisk ridning innebærer riding som rekreasjonsterapi, der pasienten kan slappe av på hesteryggen, få jobbet med muskler og koordinasjon, og oppleve selvtillit og god følelse. En hestekyndig er ansvarlig for tilbudet.
  • Hippoterapi inkluderer alt det overstående, men har i tillegg et konkret mål for behandlingen – en behandlingsstrategi. En hestekyndig jobber i samarbeid med en behandler, for eksempel psykiater, fysioterapeut, lege eller logoped. Tradisjonelle temaer – styrke, utholdenhet, balanse, koordinasjon, språk, logisk tenkning – kan adresseres lettere, og morsommere, med en hest med i teamet.
  • Hesteassistert psykoterapi retter seg mot mentale utfordringer heller enn fysiske. Samspill med hesten kan gjøre det lettere for en pasient å åpne seg, få kontakt med egne følelser, eller gi en innfallsvinkel til uhåndgripelige traumer. Hesten brukes sjelden til ridning, men pasienten gis oppgaver med hesten fra bakken. Aktuelle problemstillinger kan være grensesetting, kommunikasjon, problemløsning, sosiale evner eller det å håndtere frykt. En psykoterapeut og en hestekyndig er sammen ansvarlig for behandlingen.

Video om hippoterapi:

Video om hesteassistert psykoterapi:

Hva kan man behandle?

Mange ulike problemstillinger kan ha nytte av Hesteassistert terapi.

Hesten speiler bevegelsen i normal gange, i hofte, ryggrad og skuldre, opp og ned og fram og tilbake. Pasienter som trenger gå-trening, vil oppleve riding som vel så effektivt og mye mindre belastende enn tradisjonell trening.

Annen fysioterapi er også mindre belastende (og mer morsomt) fra hesteryggen. Balansetrening, strekking og bøying, koordinasjon – alt ligger der, i de gode gamle “balanseøvelsene” fra rideskoletida. Noe modifisert selvsagt.

Kjernemuskulaturen styrkes med såkalt isometrisk øvelse: flere muskler benyttes samtidig for å holde kroppen i en viss posisjon. Den utfordingen kjenner vi alle igjen: hvor var du første gang du trente på å holde balansen i lettsits??

Kondisjonen kan trenes i noen øvelser. Det gir mulighet for hjerte-/lungetrening uten å overbelaste andre deler av kroppen.

ADHD-pasienter kan ha nytte av rideøvelser for å trene på evnen til å følge sekvenser – altså å huske, og gjøre ting i en spesiell rekkefølge.

Språk kan trenes både ved å kommunisere med behandler og andre tilstede, men også ved å gi hesten verbale kommandoer.

Sosiale evner vil øke ved samspill med hesten, og med trener/assistent eller andre elever.

Mange vil oppleve økt tillit og tiltro. Både til seg selv, men også til omgivelsene – hesten, treneren, assistenten, og de andre tilstede.

Evne til problemløsing kan trenes opp gjennom oppgaver med hesten. Det kan gjelde hvordan man takler nederlag, grensesetting, tydelig kommunikasjon eller fokus på kroppsspråk.

Man kan øke sin evne til å tåle frykt. Fordi hestene iblant blir usikre og redde, gis man en mulighet til å forstå og hjelpe dem gjennom deres fryktfølelse. Teknikkene man bruker, kan man så overføre til egen hverdag.

Hva sier forskningen?

Det er ikke til å komme forbi at skal man lykkes med noe, bør man kunne vise at det virker. Da er det lettere å få både brukere og offentlig støtte..

Det blir stadig publisert flere artikler som beviser effekten hesten kan ha på menneskers helse. Noen viser til generell omgang og arbeid med hester, mens annen forskning viser konkrete resultater av hesteassistert terapi. I neste artikkel går vi dypere inn i hva forskningen forteller.