Tidlig osteoartritt – hvordan kan det oppdages?

Å oppdage og håndtere osteoartritt i tidlig stadium kan gjøre stor nytte for å holde hesten frisk, komfortabel og glad i jobben sin i årene som kommer. Selv om hesten har forlatt ungdommens rekker, bør man derfor ikke avskrive det som “stivhet” eller “alderdom” dersom hesten viser litt forkortet steglengde, litt kort i oppvarmingen, eller bare ikke helt på topp.

Osteoartritt er rett og slett inflammasjon i leddet. En kronisk, progressiv sykdom, som kan begynne med synovitt, der inflammasjonen bare angår overflaten i leddet. Etterhvert kan synovitt utvikle seg til å angå også leddbrusken, og benflaten under. Da blir det en kronisk skade, som må håndteres for at hesten fortsatt skal kunne fungere.

Osteoartritt kan oppstå i flere ledd hos sportshesten. Som oftest er det ledd i bena som blir angrepet, gjerne i ben som brukes for framdrift eller øket vektbæring. Disiplinen hesten brukes i spiller inn i forhold til biomekansisk påkjenning og repetert stress på ledd over tid.

For å fange opp tidlig osteoarttritt er det viktig å være oppmerksom på alle forandringer hesten viser, også ved generell bevegelse og trivsel. Hurtig identifikasjon og tiltak er viktig for å redusere progresjonen til lidelsen og holde hesten i form.

Iblant kan man se forandringer i bevegelsesmønsteret, eller ujevn muskelutvikling, før hesten er faktisk halt. Andre tidlige symptomer kan være

  • Stivhet som forbedres ved arbeid
  • Redusert bevegelighet i ledd
  • Varme og hevelse
  • Adferdsendringer
  • Forandringer i kroppsholdning.

Skulle hesten begynne å vise endret adferd, er det viktig å la tvilen komme den til gode. Protester og ulydighet kan være et tegn på ubehag eller fysisk smerte. En skade i tidlig stadium kan gjerne komme til syne som nedsatt evne til å utføre oppgaver vi gir hesten, heller enn halthet.

En veterinærundersøkelse på dette stadiet vil ta for seg hele hesten. Man ser på hvordan den står, og hvordan den beveger seg i skritt, trav og galopp i ulike mønstre og på ulikt underlag. Veterinæren evaluerer steglengde, retthet,  og bevegelse i hode, nakke, rygg og hofte. Om hesten skrur bena utover eller innover i steget, og generell symmetri. Alle ledd undersøkes med tanke på bevegelighet, spesielt leddene i ryggen og bena.

Det er viktig å få et inntrykk av om det finnes både primære og sekundære problemer. Smerte fra ett ben kan vises som halthet eller avlastning av et annet. Derfor må man ikke begrense oppmerksomheten til det benet som oppfattes som halt, men undersøke hele hesten like nøye.

Både muskulatur og skjelett bør undersøkes. Både unormalt mye muskulatur og tap av muskulatur i et område kan indikere problem. På samme måte kan et skadet ledd både vise nedsatt bevegelighet/stivhet og hypermobilitet.

Etter å ha dannet seg et bilde av problemene, kan man gå videre med diagnostikk. Røntgen er første steg. En røntgenundersøkelse gir informasjon om skjelettet. En kombinasjon av røntgen og ultralyd er ofte svært nyttig, spesielt ved undersøkelse av nakke, rygg og kneledd. Ultralydundersøkelsen vil da gi informasjon om bløtvevstrukturer i og rundt leddet, for eksempel sener og ligamenter, leddkapsel eller meniskene i kneet. Men den vil også vise et bilde av benoverflaten, og er et følsomt verktøy for å påvise begynnende påleiringer eller skader.

På denne måten kan man sette i verk behandling, endring av treningsopplegg og andre tiltak så tidlig at man kan forhindre et skadeavbrekk eller en for tidlig avsluttet karriere. Hester som brukes aktivt i sporten bør undersøkes jevnlig av veterinær, uansett om de føles fine. Ved å analysere bevegelsesmønster, muskulatur og bevegelighet i ledd, kan man oppdage et begynnende problem før det rekker å utvikles en skade.

Fritt oversatt fra The Horse.com: Equine Osteoarthritis: Early Interventions.

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.